Hardførhetssoner og plantenes tilhørende hardførhetstall er et verktøy for å vise hvilke planter som kan vokse godt i ulike deler av landet. Andre navn er klimasoner, herdighetssoner eller herdighetstall.
Om hardførhetsstall
Norge er delt inn i soner fra l til 8, etter et system som først ble utviklet i Sverige. På hjemmesiden er planteslaga gruppert på tilsvarende måte, og de har fått hardførhetstall fra H1 til H8. Et planteslag med hardførhetstall H8 kan i de fleste tilfeller plantes i alle de åtte sonene, mens et planteslag med hardførhetstall H 4 kan plantes i sonene en til fire osv.
En del planteslag trives erfaringsmessig bedre i kystklima enn underinnlandsforhold. For andre er det motsatt. Bokstaven i etter hardførhetstallet betyr at planteslaget liker innlandsforhold best, mens k indikerer størst trivsel nær kysten.
H -verdiene for det enkelte planteslag stammer i mange tilfeller fra svensk litteratur og er justert for norske forhold ut fra forskning og erfaring. Sonekart for Norge er utarbeidet fra 1963 til 2000 av Egil Hansen i samarbeid med Det norske hageselskap. De bygger på erfaringer fra studiereiser i alle fylker og på kontakt med forskere, konsulenter, planteskolegartnere og hageeiere.
Soneinndelinga er svært grov. Vilkåra for vekst og overvintring varierer sterkt over små avstander, men det kommer ikke fram på et lite Norgeskart. Sonetall og H-tall må tas med store forbehold, også fordi planter innen samme art varierer genetisk. Ved naturlig utvalg kan en art gjennom flere generasjoner utvikle lokale bestand av planter tilpasset daglengde, temperatur og andre forhold på stedet.
Sonebeskrivelser
Sone 1 (H1) Finnes i ekstra lune og varme hager innen sone 2. Den vises derfor ikke på kartet. Se sone 2 og vurder klimaet på plassen.
Sone 2 (H2) Ligger nær kysten, men innenfor skjærgården fra Risør til Sognefjorden.
Sone 3 (H3) Ligger nær kysten i Oslofjorden, videre i et belte innenfor og utenfor sone 2 fra Risør til Sogn, og så igjen i et belte innenfor den værharde kysten nordover til Kristiansund.
Sone 4 (H4) Dekker de beste områdene i lavlandet på Østlandet, et bredt belte innenfor sone 3 fra Telemark til Nord-Hordaland, små områder i de indre fjordene fra Sogn til Nord-Trøndelag og små, ytre kystområder i Møre og Romsdal.
Sone 5 (H5) Dekker det meste av lavlandet på Østlandet, nedre del av dalføra på Øst- og Sørlandet, små lommer i indre fjordstrøk på Vestlandet og ytre kyst av Sogn og Fjordane, det meste av lavlandet i Trøndelag og ekstra lune steder i Nordland.
Sone 6 (H6) Dekker midtre del av dalføra på Østlandet, små områder i midtre til øvre del på Sørlandet og Vestlandet, et breiere felt i lavlandet i Trøndelag og områder innafor den harde kyststripa i Nordland og nordover til Tromsø.
Sone 7 (H7) Dekker øvre del av dalføra i Sør-Norge, ytre kystområder og nedre del av dalføra i Nordland, en større del av indre kyststrøk og lavere områder i innlandet i Troms, samt lune bygder i det sørlige og østlige Finnmark.
Sone 8 (H8) Dekker fjellbygdene i hele Norge, ytre kyststrøk i Troms og det meste av Finnmark.
Klimaendringer
Sonegrensene på klimasonekartet er ikke endret selv om været de siste åra ser ut til å være begynnelsen på varige klimaendringer. Mentemperaturstigning gir grunnlag for å prøve planteslag med lavere H-tall enn det sonen på kartet indikerer, til eksempel å prøve H3-planter i
sone 4.
Varmere og lengre somrer og mildere vintrer kan gi plantene bedre utvikling og mindre vinterskade. Samtidig må vi være forberedt på at plantene kan reagere negativt på ekstremvær, som ser ut til å opptre hyppigere. Mildere vintrer med vekselvis høy temperatur og frost, kan gi frostskade, særlig på planteslag som stammer fra innlandsstrøk. I vintrer med sterk vind kombinert med barfrost vil det lett oppstå sviskade på alltidgrønne og andre sarte planter.
Andre klimasonekart
Hageselskapets sortsliste bruker nye kart for soneinndelinger. Dette kartet er basert på meteorologiske data. Plantenes herdighet er derimot bestemt ut i fra hvor de klarer seg etter det gamle klimasonekartet. Vi vil inntill plantene er redigert i forhold til de nye kartene, bruke de gamle for E-plantene. Det kan være nyttig å sammenligne de to kartene for å bli kjent med soner og klimaet på ditt hjemsted. Klikk på kartet for å få opp de nye kartene.
Kilder
Tekst om klimasoner og bruk av klimasonekart er etter tillatelse fra Egil Hansen.
Bruk av hageselskapets klimasonekart er etter tillatelse fra Hageselskapet.